For 140 år sida foregikk det kamper og streiker for 8-timersdagen i USA, og 8 anarkister ble urettmessig beskyldt for å ha kastet en bombe på et massemøte. 4 av dem ble hengt i 1887 og en døde i fengsel. Haymarket Martyrene er senere blitt symbolet for 1. mai, og det er til minne om disse anarkistene vi demonstrerer på arbeiderklassens internasjonale kampdag!
Haymarket Martyrene kjempet i ei brytningstid som var mellom kapitalismens 1. og 2. industrielle revolusjon. Den 1. industrielle revolusjonen mekaniserte for eksempel tekstilindustrien via dampmaskiner, og den 2. innførte elektrisitet og masseproduksjon. Så kom den digitale revolusjonen med sine datamaskiner og nettverk som la til rette for automatisering og som gjorde analoge prosesser om til digitale.
Vi er nå på full fart inn i kapitalismen 4. industrielle revolusjon: KI (Kunstig «Intelligens») skal brukes for å utføre oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens og er integrert med maskinlæring og robotikk. Det er de store teknologiselskapene som driver utviklinga, og de fleste er fra USA. Det blir enorm konsentrasjon av rikdom og makt. Flere sentrale selskaper kastet vekk de formelle moralske ambisjonene som de hadde tidligere for å delta i «rotteracet» om å få oppdrag i krigs- og overvåkingsindustrien. De har heller ingen skrupler når det gjelder at teknologien deres har blitt brukt, og brukes, for å bli testa ut i folkemordet i Gaza og i krigene mot Iran og Libanon.
Som anarkosyndikalister er vi imot alle kapitalistiske kriger: Foruten USAs og Israels krig mot Iran og Israels krig mot Hizbollah og Sør- Libanon, så er det krig i Ukraina, krigen i Sudan er ikke løst, det er fare for krig mellom Etiopia og Eritrea og spent mellom Pakistan og Afghanistan. Israel utvider sin okkupasjon av Vestbredden, og drapene og den brutale undertrykkelsen i Gaza har ikke stoppet opp til tross for en såkalt fredsavtale. USA angrep også Venezuela med militærmakt den 3. januar og har innført blokade mot Cuba!
De byråkratiske fagorganisasjonene er sentralstyrte, og er absolutt ikke bygd for kamp. Fagbevegelsen har blitt en del av et meget forutsigbart klassesamarbeidssystem med fredsplikt, og arbeidskjøperne bruker makta si og styringsretten sin til å presse fram sine posisjoner. Det trengs derfor virkelig en fri- og kjempende fagbevegelse!
Arbeidernes frigjøring må være arbeiderklassens eget verk: Anarkosyndikalistene tar dette alvorlig og forkaster alle politiske partier. Selv ikke den frieste stemmeretten kan oppheve den økonomiske utbyttingen. Vi sloss sammen med våre søsterorganisasjoner i Internasjonale Arbeider- Assosiasjon (IAA) for et nytt økonomisk system med et reelt demokrati, gjennom det direkte arbeidsstyret!
